Strekker seg akkurat langt nok
ARMS
Karakter: 4
Strekker seg akkurat langt nok
Nintendos nyeste storsatsning er original, men litt overfladisk
av Håkon Kvam Lyngstad
Originalt; sprekt lydspor; lett å komme inn i; fargerike karakterer
Noe overfladisk; få karakterer; ikke like engasjerende i lengden

Samtidig som det er nok til å sørge for at karakterene føles forskjellig fra hverandre, er det ikke helt nok til å skape et dyp og spennende metasystem. Når alt kommer til alt kommer det mer eller mindre på det samme hvem du spiller som; alternativene dine vil fortsatt være å enten angripe fra venstre, høyre eller å gjøre et kast som ikke kan blokkeres. Det er fremdeles gøy, men det er vanskelig å overse at spillet eksisterer innenfor noen nokså overfladiske rammer.

I tillegg til en «Grand Prix»-modus som fyller funksjonen arkademodusen vanligvis gjør i fightingspill, og den selvsagte versusmodusen som lar deg spille med en venn i samme rom, finner vi også en rekke mer unike moduser. «Hoops» emulerer basketball, om det kun var to spillere på banen som med sine fem meter lange armer forsøkte å få motstanderen til å gjennom kurven, som en kreativ erstatning for en ball. «V-ball» er et forsøk på mer tradisjonell idrett, og byr på volleyball med ei bombe gjemt i ballen. Bombe eksploderer enten når den treffer bakken eller en forhåndsbestemt timer går ut, og du får poeng om dette skjer på motstanderens banehalvdel. Videre finner vi også «Skillshot», som ber deg om å treffe blinker for å trene treffsikkerheten din.

Gult er kult! Det er også store roboter, og Mechanica er derfor utvilsomt denne spillanmelderens favoritt av ARMS' arme riddereGult er kult! Det er også store roboter, og Mechanica er derfor utvilsomt denne spillanmelderens favoritt av ARMS' arme riddere

Disse modusene er gøyale som noe kortere affærer enn de normale kampene, og fungerer mer som en pustepause enn noe annet. Om du går lei av Grand Prix anbefaler jeg derfor at du heller løfter øynene og tar høyere mål i sikte; bli verdens beste ARMS-spiller ved å spille online. For nettbasert spill har du to valg. Velger du «Party Match» sender spillet deg til en lobby med andre spillere, og dere blir satt sammen i ulike grupper for å spille ulike moduser sammen. Om du derimot velger «Ranked Match» får du spille en standardkamp mot en tilfeldig motstander. For å spille denne modusen må du dog først klare Grand Prix på vanskelighetsgrad 4 eller over (noe jeg selvfølgelig har klart, ettersom jeg er både smart OG talentfull!).

Grand Prix-modusen sørger for at det er nok å pusle med om du kun spiller alene – på karaktervalgskjermen får du et trofé for hver karakter du har vunnet med, samt et for hver av de sju vanskelighetsgradene – men det er klart at det som i fightingspill flest er morsomst å spille mot andre. Heldigvis fungerer nettdelen godt, men om du har tilgang på hyggelige mennesker kan ARMS tilby noen potensielt hysteriske øyeblikk for deg og gjengen.

Som langvarig fightingspillfan forstår jeg nødvendigheten av et spill som enklere kan introdusere folk til sjangeren. Street Fighter, Tekken og lignende gigantserier i sjangeren er tekniske og innviklede til et punkt hvor du ikke forstår dybdene selv etter måneder med dedikasjon og altfor informative Youtubevideoer om emnet. ARMS er et godt valg for å lære deg noen av de mest grunnleggende prinsippene i sjangeren – om viktigheten av å lese motstanderen og reagere på det som skjer rundt deg. 

Volleyball, men med bomber og lange lem - men det er fortsatt morsommere å slå folk i fjesetVolleyball med bomber og lange lemmer - men det er fortsatt morsommere å slå folk i fjeset

Til syvende og sist har det kanskje ikke så mye å si om ARMS har dybden som trengs for seriøse turneringer, eller om det har det som trengs til å bli en stor tilskuersport. Her har vi et spill som er gøy å leke med; et spill med energisk og umiddelbart ikonisk musikk; et spill som tør å være annerledes og bygge sin egen identitet. Kanskje er det også passende; et originalt og annerledes spill, til en original og annerledes konsoll.

Helt til slutt må jeg innrømme at jeg fremdeles ikke vet helt hvordan jeg skal konkurrere med de beste spillerne jeg møter online. Jeg vet faktisk ikke *kremt* mine arme råd.

« Forrige 1 2

Ingen kommentarer ennå..
Hva med å være den første?

ARMS