Intens arkadeflashback
Nex Machina
Karakter: 5
Intens arkadeflashback
Høyt tempo og hektisk gameplay i Nex Machina
av Håkon Kvam Lyngstad
Hektisk; ren arkademoro; fantastisk gjenspillingsverdi; gjennomtenkt lyddesign
Litt lite variasjon; ingen sareptaskrukke av innhold

Nex Machina er litt som en spinningtime. Nå har jeg aldri vært på en spinningtime – jeg er mer en lat gutt enn en sprek – men sammenligningen er passende i mitt hode. Spillets arkadestruktur dikterer at opplevelsen blir delt inn i ulike verdener med 15 leveler i hver, hvor hver verden starter relativt lett i intensitet mens nye mekanikker og fiender blir introdusert, før de blir gradvis mer kompliserte og hektiske. Det hele kulminerer i en bosskamp som tester deg i dine nyervervede egenskaper, ferdigheter og skillz. Den største forskjellen er kanskje at det, i hvertfall for min del, er mye mer givende å komme opp i høyere intensitetsnivå i et twinstick-skytespill enn når man sykler uten hjul.

Helt ærlig hadde jeg ikke noen særlige forventninger da jeg starta opp Nex Machina for første gang. At det var utviklerne fra det universelt anerkjente Resogun som sto bak hadde gått meg hus forbi, og alt jeg visste var det som dukket opp framfor meg. Spillet er satt til en dystopisk framtid hvor roboter har tatt over verden, men du kunne vært tilgitt for å ikke ha fått med deg dette. Nex hopper over all narrativmessig bullshit, og tar deg rett til gameplay.

Helt ærlig bør du heller se traileren lenger ned i stedet for å glane på dette bildet - spillet gjør seg best i bevegelseHelt ærlig bør du heller se traileren lenger ned i anmeldelsa i stedet for å glane på dette bildet - spillet gjør seg best i bevegelse!

Det er vanskelig å se for seg hvordan mer fokus på narrativ ville gjort Nex til et bedre spill; her er fokuset heller på å pumpe deg full av adrenalin og å la deg skyte ned horder av roboter i et tempo så frenetisk at du noen ganger blir imponert over din egen evne til å henge med. Andre ganger vil du dog kjenne på voldsom frustrasjon i at fingrene ikke helt klarer å utføre de manøvrene du forsøker å få til. I likhet med arkadespillene som åpenbart har vært en sterk kilde til inspirasjon for Nex Machina, er vanskelighetsgraden høy, tilgivelsesfrekvensen lav, men det er desto mer tilfredsstillende når man kommer seg gjennom et segment man har slitt lenge med.

Både farge- og lydbildet er også med på å holde adrenalinpumpa i gang. En blanding av 80-talls synthpop og noe techno er musikkvalg som alluderer til actionfilmer fra samme tiår med lignende settinger. Hver eneste lydeffekt er inkludert av en grunn, og er instrumentale i å effektivt telegrafere til spilleren hvor fiendene befinner seg, og hvilken type robot det er. I et spill med så mye tilsynelatende kaos på skjermen til enhver tid, er det imponerende hvor stor oversikt man kan få ved hjelp av et gjennomført informative lydeffekter.

På mange måter gjenspeiler spillets stil musikkvalget, og tunge neonfarger forsterker følelsen av Terminator/Bladerunner-framtida det fraværende narrativet hinter til. Stillbilder er ikke helt rettferdige ovenfor spillets visjon; det er i det konstante kaoset av fiender og prosjektiler du finner hva jeg vil beskrive som en slags skjønnhet. Det er kanskje voldelig og intenst, men det er et vidunderlig tempo å være i.

Alle lovordene til tross, kan jeg ikke legge skjul på at spillet rent innholdsmessig har litt lite kjøtt på beina. Kun seks verdener å spille gjennom betyr at dette er mer en kurv kyllingvinger enn et fylt kalkunbryst, og ettersom alle tilgjengelige våpen blir introdusert i løpet av den første verdenen, kan man kanskje lengte litt etter noe variasjon fra tid til annen. Samtidig stopper ikke dette meg fra å repetere verdenene på nytt og på nytt i håp om å slå mine gamle rekorder, og klatre videre oppover på rankinglistene. Klarer du å overtale noen av vennene dine til å spille, kan dere også konkurrere om den beste scoren! Verdt å nevne kan det også være at spillet har lokal kooperativ flerspiller, men denne har jeg dessverre ikke fått testet ut (selv om jeg faktisk har opptil flere venner jeg kunne invitert med!).

I et år preget av kvalitetstitler fra store studio og franchiser fra uke til uke, kan det virke nærmest usannsynlig at et enkelt lite spill som Nex Machina kan trekke oppmerksomheten min vekk fra de større aktørene. Likevel er dette overraskende nok blitt en av mine favorittitler i 2017, og dets kompakte størrelse og fenomenale gjenspillbarhet vil nok sørge for at det vil trekkes fram med jevne mellomrom i løpet av sommeren og den påfølgende høsten. Ja, jeg er utslitt etter hver intense økt, men noen ganger vil man ha en slags heftig treningsøkt – og for noen som meg er dette et godt alternativ til en spinningtime.

Ingen kommentarer ennå..
Hva med å være den første?

Nex Machina