Nostalgi i pen innpakning
Regalia: of men and monarchs
Karakter: 4
Nostalgi i pen innpakning
Til tross for sine feil og mangler er det vanskelig å ikke la seg sjarmere av Regalia.
av Kjell Arne Jørgensen
Håndtegnet stil, interessante karakterer
Kampsystemet blir for gammelt, syltynn historie

Regalia har også et sosialt aspekt hvor du kan bedre forholdet ditt med forskjellige karakterer. Både de i gruppa og de som befinner seg i byen. Dette gjøres enten ved å gjennomføre oppdrag for dem, eller rett og slett bare henge med dem. Litt som et Persona-light. Systemet funker bra og får deg dessuten til å bry deg mer om de rundt deg.

Det er en rekke karakterer i Regalia, som det vil være en fordel å bli bedre kjent med. Det er en rekke karakterer i Regalia, som det vil være en fordel å bli bedre kjent med.

Den svakeste delen med Regalia er utvilsomt historien. Den gjør ingenting for å få deg til å spille videre. Utviklerne selv har uttalt at dette skal være et åpent spill der du selv bestemmer hvordan du vil spille, med et lite element av lineær historie. Det de ikke har forstått er at det må finner noe i spillet som gir deg en grunn til å spille videre. Noe som dytter historien framover. Her har du en historie som spres syltynt utover spillets 30 timer.

Jeg digger den grafiske stilen, men kan styre meg for emojiene over hodet på karakterene når de prater.Jeg digger den grafiske stilen, men kan styre meg for emojiene over hodet på karakterene når de prater.

De slipper unna med noe av det fordi Regalia har en lekker innpakning. Animasjonene og tegningene er flotte, og har en imponerende håndtegnet stil. Jeg lar meg også imponere av lydsporet. I tillegg har alt av kuttscener stemmeskuespill. Stort sett godt stemmeskuespill også.

« Forrige 1 2 3 4 Neste »

Ingen kommentarer ennå..
Hva med å være den første?

Regalia: Of Men and Monarchs